Wilhelm Reich: Fra Jujinitz til Oslo
Denne historiske oversikten bygger i det vesentligste på Myron Sharafs bibliografi "Fury on Earth"
Barndom og oppvekst.
Wilhelm Reich, som var jøde, ble født 24. mars 1897 i Galicia i nåværende Ukraina. Den gang var dette en del av keiserriket Østerrike –Ungarn. Wilhelm Reich var eldst av to brødre. Hans far Leon, bestemte seg for å bli partner med sin kone Cecilias onkel Josef Blum, som eide 2000 mål land og drev kvegdrift.
Familien slo seg derfor ned i den lille byen Jujinetz i Bukovina kort etter Wilhelms fødsel, og der drev hans foreldre et større gods i vel 15 år. I 1900 ble Wilhelms bror Robert født.
Wilhelm ble strengt oppdratt av en far som alltid hadde større forventninger til han enn han var i stand til å oppfylle. Han fikk blant annet ikke lov til å leke med bondebarna i nabolaget. Hans far ville kun ha kontakter med personer fra det høyere sosiale lag av befolkningen. Fra den tidligste barndom hadde Wilhelm en tendens til å klynge seg til sin mor som beskyttet han mot fars daglige raseriutbrudd.
Ekteskapet mellom foreldrene var ikke lykkelig. Hans far var vel 10 år eldre enn sine kone. Hun var meget vakker og tiltrekkende, og hun led sterkt under sin manns sjalusi.
Som liten var Wilhelm stadig vitne til hatefulle sjalusiscener fra fars side. Disse endte ofte i skjellsord og voldelige utfall mot moren. Wilhelm tok mors parti og han elsket henne dypt.
Som barn hadde han en stor frihet vedrørende seksuelle erfaringer. Dette var ikke uvanlig for barn på landet som for en stor del ble oppdratt av tjenestepersonell. Han husker at han i fireårs alderen pleide å sove i tjenestepikens soverom mens foreldrene hans var på reise, og at han flere ganger var vitne til samleie mellom henne og kjæresten hennes. Han spurte en gang tjenestepiken om å få leke elskeren hennes. Tjenestepiken var svært hjelpsom og lot Wilhelm få bevege seg oppå henne. Reich har senere tillagt forholdet til tjenestepiken stor betydning, og han sa en gang at da han var fire år fantes det ingen hemmeligheter for han vedrørende seksualitet.
Wilhelms interesse i biologi og naturvitenskap ble vekket tidlig. På grunn av familiens status og godsets isolasjon, fikk han sin skolegang gjennom private lærere på godset, og særlig må dr. Sachter ha vært en meget kreativ og inspirerende lærer. Han stimulerte en "voldsom hunger etter kunnskap" hos Wilhelm. Mellom sitt åttende og tolvte år hadde Wilhelm eget laboratorium for dyrking av sommerfugler, og hans samling av sommerfugler, insekter og planter var omfattende. Gjennom sine studier og det naturlige dyrelivet på godset, var de naturlige livsfunksjoner, inkludert seksuelle funksjoner, godt kjent for han så langt tilbake som han kunne huske.
Fra omkring tolv års alderen opplevde Wilhelm en serie hendelser som må ha påvirket han radikalt. Reich forteller senere om hendelsene fordekt som en "pasient" han "analyserte". Her forteller han om sitt første samleie elleve og et halvt år gammel med en tjenestepike. Han begynte nå også å oppdage sin mors seksuelle utroskap med hans privatlærer. Dette har tydelig gjort et voldsomt inntrykk på han. Han har en levende beskrivelse av sine opplevelser. "Et fryktelig minne som rev i stykker mitt bilde av mor til støv, minnet om mor ble endret til skitt og møkk. Jeg hørte kyss, visking og skremmende lyder fra senga, og i den lå min mor, og noen få meter unna sto din sønn og hørte din skam. Plutselig stille, jeg hadde tydeligvis lagd noen lyder i min spenning, for jeg hørte beroligende ord fra han og så - så igjen - åå. Bare ro, ro mot denne nerverystende tragedien.
Fra den katastrofale natten husker jeg bare at mitt første ønske var å styrte inn i rommet, men jeg ble holdt tilbake ved tanken: de vil drepe deg. Jeg la meg tilbake i sengen, min livsglede var rystet, revet fra hverandre i mitt innerste indre for resten av mitt liv.
Slik fortsatte det natt etter natt, jeg slapp meg alltid tilbake i sengen og ventet til morgenen, og litt etter litt ble jeg vant til det! Skrekken forsvant og litt etter litt vant de erotiske følelsene fram. Og så kom tankene til meg, å storme inn i rommet, og så ligge med min mor med den trusselen at dersom hun ikke ville, så ville jeg fortelle det til far."
Wilhelms far oppdaget til slutt sin kones utroskap. Slik det mest sannsynlige skjedde var at Wilhelm av samvittighetsgrunner ga sin far et hint. Hans far har etter det presset Wilhelm til å fortelle hele sannheten. Leon Reich forsatte å behandle sin kone særlig brutalt etter dette og etter en stund tok hun sitt eget liv med gift.
Hele denne hendelsen gikk sterkt inn på Wilhelm. Langt opp i 30 års alderen kunne han brått våkne opp om natten med den overveldende tanken "Jeg har drept min mor".
Reichs tilknytning til mor var betydelig seksuelt preget, også før han oppdaget hennes utroskap. Han hadde tidlig tenkt når far og mor gikk for å sove middag at "Nå har de samleie", og på ett eller annet nivå har han følt seg sjalu. "Hun foretrekker han framfor meg. Han ligger med henne , men beskylder henne for å ligge med andre, og han kaller henne en hore."
Det er all grunn til å anta at Reichs barndomsopplevelser fikk en vesentlig betydning for hans senere forståelse menneskesinnet, og menneskenes samhandling med hverandre på flere nivåer. Opplevelsen med mors utroskap og dens konsekvenser må for eksempel ha skjerpet hans forståelse av diskrepansen mellom hva Freud kalte det latente og det manifeste innhold i en konflikt, og som Reich senere kalte "dybde" og "overflate". På "overflaten" var mor gift med og tilhørte hans far, på et annet nivå hadde hun på mange måter signalisert overfor sin sønn at hun fortrakk han framfor sin brutale mann. På enda et annet nivå gikk hun til sin mann og ikke til sin sønn og hadde det intime, skremmende og spennende samleiet. Og som den største diskrepansen av alt, skjøv hun til side både sin mann og kjærlige sønn til fordel for læreren. Dette må ha vært et vanskelig emosjonelt og kognitivt puslespill for en ung gutt.
Myron Sharaf er av den oppfatning at hele denne krisen har ført til en betydelig skyldfølelse hos Reich, og har skjerpet hans tendens til å se innover i menneskesinnet og å forske på den dypere mening i ting, særlig emosjonelle forhold. Denne introspektive holdningen, kombinert med utadvendt praktisk orientering er en kombinasjon som har bidratt vesentlig til Reichs bemerkelsesverdige intellektuelle prestasjoner.
Etter morens død og fram til han gikk inn i hæren ved den Italienske fronten i 1915 foreligger det få opplysninger om hans liv. Vi vet han gikk på et gymnasium i Czernowitz. Han likte godt fagene Tysk, Latin, Gresk og Naturfag. Byen Czernowitz var en by på omkring 100 000 innbyggere, med fire gymnaser og et utmerket universitet, og ga nok Reich nye stimuli, og opplevelsesmessige ytterpunkter. Han var opptatt av musikk og andre kulturelle ytringsformer og besøkte ofte teatrene i byen. Helt andre typer opplevelser hadde han nok da han ved noen anledninger oppsøkte enkelte av byens bordeller, og der oppdaget at de velrespekterte lærerene fra skoler og universitet ikke var så perfekte likevel. Flere av dem møtte han på bordellen.
I feriene og om sommeren dro Reich hjem til godset og hjalp sin far i driften av det. Forholdet til far ble nok noe bedret på denne tiden, og hans far hadde tydeligvis på denne tiden stor omsorg for sin sønn. For eksempel tok han sin sønn med seg til Wien for et 6 ukers sykehusopphold i et forsøk på å behandle Wilhelms hudproblemer som ble diagnostisert som psoriasis. Han ble medisinert, men behandlingen hadde tvilsom verdi, og Reich selv mente senere at behandlingen snarere hadde forverret hans tilstand. Sharaf er av den oppfatning at dette i sterk grad bidro til at Reich senere hadde en generell skepsis til medisiner. Neste reise til Wien var mer tragisk for Reich, hans far var alvorlig syk av lungebetennelse som utviklet seg til tuberkulose. Det er helt klart at hans far med overlegg var selvforskyldt i denne sykdommen, han ville dø, men gjorde det på denne måten for å forskåne Wilhelm som da var 17 år, fra ytterligere skyldfølelse. Han hadde på forhånd tegnet omfattende livsforsikring, men denne ble aldri utbetalt til sønnene, og Reich stolte aldri på forsikringsselskaper etter dette. Reich fortsatte å drive godset selv i vel ett år uten å avbryte sine studier, fram til han måtte ut i hæren i 1915. I 1915 invaderte russerne Bukovina, og Reichs gods ble fullstendig rasert, dermed endret Reichs situasjon seg totalt. Fra å være en rik ung mann mistet han all eiendom og all formue, han ble fattig. Hans svigerinne Otilie beskrev Reich slik da han var i Wien på permisjon fra fronten: "Han var åpen, fortapt, sulten på så vel kjærlighet som mat." Men den ytre spenningen Reich opplevde i krigen skapte et utløp for den indre spenningen han levde i med tap av foreldre, formue og hjemsted og full av skyldfølelse. I krigen , i 1916, opplevde han også for første gang, ved en seksuell omfavnelse fra en ung italiensk kvinne, den fulle meningen med kjærlighet. For første gang opplevde han det han senere i detalj har beskrevet som "orgastisk potens"
Veien til psykoanalysen.
Ved krigens slutt slo Reich seg ned i Wien. Han var helt uten penger, og levde en del måneder ved å bli forsørget av sin bror. Han begynte sine studier ved Universitet i Wien høsten 1918. Han begynte på juss, men mot slutten av semesteret gikk han over på medisin. Han var en særdeles arbeidssom og dyktig student, og som et hovedområde i all sin tilnærming til studiene var spørsmålet, "Hva er liv?" Allerede andre året som medisinerstudent ble han lønnet som tutor for undervisning av yngre studenter, og han ble økonomisk uavhengig av sin bror.
Hans viktigste inspirasjon i studiene var møte med psykoanalysen, Dette skjedde på en forelesning om psykoanalyse våren 1919 hvor han var sammen med Grete Lehner (Bibring) og Edward Bibring. På forelesningen sendte Otto Fenichel rundt en liste med invitasjon til å delta på en studiegruppe. Tema for studiegruppen skulle være nye tema i medisinen. Her hadde Freuds skrifter en sentral plass. For å skaffe litteratur til seminaret oppsøkte Reich alene Freud. Reich hadde truffet noen andre psykoanalytikere tidligere, bl.a. Stekel og Adler, men Freud gjorde et spesielt inntrykk på unge Reich.. Det var et hyggelig og oppmuntrende møte, Freud hadde undersøkende men gode øyne. Reich fikk en farsfølelse overfor Freud, og han hadde stor glede ved at Freud hadde sammenfallende interesser med han vedrørende vitenskap, psykologi, sosiologi, utdannelse og gruppeprosesser. Dette møte ble starten på 14 års arbeid i og for psykoanalysen. Tydeligvis må Freud også ha blitt meget imponert over Reich, for allerede på våren eller forsommeren 1919 henviste han pasienter til Reich, og han tillot Reich å praktisere psykoanalyse. Samtidig begynte Reich selv i en kortvarig psykoanalytisk behandling hos Isidor Stadger, og kort tid etter i en ny kortvarig behandling hos Paul Federn.
Blant sine medstudenter ble Reich, ved siden av Otto Fenichel en leder, og han dominerte stort i diskusjonsgrupper. Han ble beskrevet som vital og briljant. Han var nok også svært selvopptatt, noe en forsnakkelse han gjorde ved et diskusjonsmøte også kan tyde på. I en meget aktiv diskusjon på et seminar hvor han var leder, viste han til talelisten med ordene "Etter meg, er det min tur." I begynnelsen ble hans dominerende stil oppfattet som en morsomhet, men etter hvert ble medstudentene både sjalu og kritiske. Selv med stor kapasitet faglig, hadde Reich også overskudd til sosiale aktiviteter. Han var glad i musikk og favoriserte Beethoven og Schønberg. Han spilte selv en stund piano og Cello. Han var også aktiv på ski, og medlem i Alpinklubben i Wien.
Noen sentrale momenter i Reichs psykoanalytisk utvikling.
1920: Han blir om sommeren gjestemedlem i Wien psykoanalytiske selskap, og presenterte om høsten "Libidokonflikte und Wahngebilde im Ibsens Peer Gynt".
Han merket seg, og ble overrasket over at det ikke var tekniske drøftinger i selskapet. På spørsmål vedrørende metodiske vanskeligheter, og ved motstand i analysen, fikk han bare generelle svar som "Vær tålmodig", "Analyser De bare videre".
1921: Han undersøkte forholdet mellom ulike taktile fornemmelser og lystopplevelse. Han fant at ved lystopplevelse så smelter en motorisk og en sensorisk komponent sammen til en opplevelse. Videre startet han undersøkelser vedrørende orgastisk potens og orgastisk impotens.
1922: Reich tar initiativet til opprettelse av det tekniske seminar for mer konkret å diskutere metodiske problemer i den psykoanalytiske behandlingen.
Han lanserte for første gang tanken om at også samfunnets undertrykkelsesmekanismer er av betydning for utvikling av nevroser og psykoser. Videre hevdet han at potensbegrepet slik det ble forstått i psykoanalysen, som erektiv potens og ejukalativ potens, var for snevert. Han hevdet at begrepet orgastisk potens måtte innføres, og at orgastisk potens er et kriterium på mental sunnhet. I denne perioden begynte han også å arbeide deltid ved den nye "Wien psykoanalytiske poliklinikk." Erfaringene hans herfra stimulerte hans sosiale interesser, i det pasientene ved poliklinikken var arbeidere, bønder, studenter og andre med lav inntekt.
1923: Han holder foredrag i det psykoanalytiske selskap om genitalitetens betydning som prognostisk og terapeutisk kriterium. Dette ble fullstendig og med isende kulde avvist i selskapet. Han lanserte også orgasmeteorien dette året.
1924: Han videreutvikler begrepet orgastisk potens. Det omfatter evnen til ømhet og hengivenhet, evnen til å overgi seg i en helhetlig bølgende bevegelse gjennom hele kroppen (pulsering) uten hemninger, evnen til å identifisere seg med sin partner, og evnen til å gi seg hen i en fullstendig utløsning av all oppdemmet energi.
Han blir leder for det tekniske seminar, og blir seminarets leder fram til han flytter til Berlin i 1930. Som leder påpekte han at det viktigste måtte være å arbeide med mislykkede behandlinger på seminaret, og at psykoanalysen forsømte arbeidet med motstand. Han påviste at pasientene ikke bare har bestemte avvergsformer, men at hver enkelt pasient forsvarer seg mot den psykoanalytiske behandlingen på en karakterisk væremåte, særegen for hver enkelt pasient. Reich påpekte en nødvendig endring i det psykoanalytiske arbeidet fra pasientens bestemte motstandsformer til pasientens karakteristiske motstandsmønstre eller karakterholdninger. Disse viste seg som en defensiv karakterholdning, og som en latent negativ overføring (mistillit, kritikk og aggresjon, tildekket av overflatisk positiv overføring).
Reich skiftet fokus fra å tolke innholdet i pasientens budskap til å tolke budskapets form. Det ble viktigere å tolke hvordan budskapet ble formidlet (tonefall, ansiktsuttrykk, bevegelse o.s.v.) enn hva pasienten sa. Målet var å tydeliggjøre pasientens typiske adferd, uttrykk og væremåte ved en systematisk tolkning eller beskrivelse av karakterens funksjon som forsvar.
1925: Reich publiserer sin første bok "Der Triebhafte Charakter" (The Impulsive Charakter)
Her argumenterte han for en systematisk karakterteori. Reich definerer videre den impulsive karakter og skiller denne fra symptomnevrosene på den ene siden, og psykosene på den andre. Dette arbeidet understreker Paul Federns utsagn om Reich at han var den beste diagnostiker blant de yngre analytikerne, og Freud sa om denne boken at den var "full av verdifullt innhold," og ved en annen anledning sa Freud at Reich hadde "det beste hodet" i Wiens psykoanalytiske miljø.
1926: Angst er motsetningen til seksualitet. Angst er oppdemmet, fortrengt seksualenergi. Dette er i overensstemmelse med Freuds tidligste teorier, men møtte motstand fra Freud nå.
Han skrev også dette året artikkelen "Orgasmens funksjon" som han dedikerte til Freud på hans 70 års dag den 6. mai. Han ble imidlertid skuffet over den noe kjølige mottakelse denne artikkelen fikk av Freud.
1927: Han utgir boka "Orgasmens funksjon" som han senere ved engelsk oversettelse kalte "Genitality in the Theory and Therapy of Neuroses", slik at den ikke skulle forveksles med "The Function of the Orgasm" som kom i 1942. Han kom etter hvert i konflikt med Freud på grunn av sitt syn på angstens opprinnelse, forståelsen av seksualitetens og orgasmens betydning, og forståelsen av karakteren og karakteranalysen. Selv mente Reich at hans syn er direkte og logisk konsekvens av Freuds teorier. ""Den seksuelle stase, eller oppdemming er energikilden for nevrotiske tilstander, både ved utvikling av tilstandene og for opprettholdelse av dem." Oppdemmingen er grunnlaget for både angst, aggresjon og sadisme.
Reich hevdet at det er tre hovedfaser i livet hvor det er stor sannsynlighet for utvikling av nevroser.
Tidlig barndom: De viktigste karakterholdninger blir dannet.
Ungdomsårene: De seksuelle behov er størst, men tillates ikke å få utløp.
Tvangsmessig ekteskap: Seksuelle og økonomiske behov står i konflikt med hverandre.
Reich ble dette året også medlem av eksekutiv komiteen i Det psykoanalytiske selskap, det vil si Freuds indre krets, etter at Paul Federn i lengre tid hadde sabotert hans medlemskap.
1928: Videreutvikling av arbeidet med den psykoanalytiske metoden og forståelsen av karakteren i artikkelen "Uber Charakteranalyse"
!929: I arbeidet "Der Genitale und der Neurotische Charakter" ga han ut den første framstillingen og avgrensingen av begrepet "psykisk sunnhet".
1930: På grunn av store vanskeligheter i det psykoanalytiske miljøet i Wien, og ønsker om egenbehandling hos Sandor Rado, flyttet Reich til Berlin. Her var han sammen med bl. a. Erich Fromm Arthur Koestler, Karen Horney og Otto Fenichel. Reich avviser dette året Ødipuskomplekset som universelt og biologisk betinget. Komplekset er betinget av det patriarkalske samfunnet.
1932: Den masochistiske karakter: Her gikk Reich i mot Freuds syn på dødsdriften som en primær drift. Dødsdriften er i følge Reich en sekundær drift.
1933: Utgivelse av boka Karakteranalyse. Han viser karakterens forskjellige funksjoner. Den beskytter individet mot for smertefulle indre og ytre stimuleringer. Indre stimuleringer som personen må beskytte seg mot kan være seksuelle impulser, aggressive impulser, sårbarhet og skuffelse. Ytre stimuleringer kan være ulike former for grenseoverskridelser, sjokk o.s.v. Karakteren får således en form som gir individet en typisk måte å forholde seg til omverden på, og formidle drifts – og affektimpulser på.
Reich beskriver Karakter som den totale sum av væremåter for en bestemt person. Den er funksjonelt bestemt og manifesterer seg i bestemte ansiktsuttrykk, måter å gå på, sitte på, snakke på, kroppsstillinger og holdninger.
I behandlingen blir karakteren nettopp den viktigste motstanden mot å la seg påvirke, og la seg forandre. Karakteranalyse er derfor motstandsanalyse. Reich beskrev her en del sentrale begreper.
Karakterpanser som betegner en særlig rigid og fastlåst karakter.
Karakterstruktur som er en sammenvevning av fortrengende og fortrengte impulser.
Karakterholdning som er organismens totale uttrykk, eller det inntrykk organismen gjør på oss.
Noen forhold som bestemmer karakterens utforming.
Tidspunktet for det traumatiske overgrep.
Hvilke drifts og affektimpulser som blir frustrert
Krenkelse ved ikke å bli besvart på libidinøs utstrekning
Omfang, intensitet og varighet av frustrasjon.
Hvem av foreldrene som frustrerer, samme eller motsatt kjønn.
Veksling mellom tillatelse og forbud.
Forbud mot en impuls på et tidspunkt, og tillatelse på et annet tidspunkt.
Reich så på mennesket som å bestå av tre lag.
Det ytre overflatiske: Den sosiale fasade preget av høflighet, beherskelse, interesse ettertenksomhet, underdanighet, overvennlighet, konvensjonalitet, idealisering av terapeuten.
Groteske, farlige irrasjonelle impulser og fantasier. Sadisme, perversjon og destruksjon.
Spontane, varme og gode impulser fra et autentisk menneske. Moden evne til å regulere egne impulser på en ansvarlig gjensidig måte, en person med lyst glede i kjærlighet og arbeid.
Reich i Oslo 1934-1939. Utviklingen av Karakteranalytisk Vegetoterapi.
Etter Riksdagsbrannen i Berlin i 1933 ble Reich ettersøkt av nazistene, og bøkene hans ble brent på bokbålene i gatene. Han flyktet først til Østerrike, og reiste derfra til Danmark etter invitasjon fra den danske psykiateren Tage Philipson. Her oppholdt han seg på turistvisum som varte et halvt år, men han fikk ikke fornyet sitt visum. Mens han var i Danmark ble han ekskludert av det kommunistiske partiet 21. november 1933, et parti han ikke en gang var medlem av. Han ble nektet fortsatt opphold i Danmark, og da en av studentene i Danmark søkte Freud om råd for fortsatt oppholdstillatelse i Danmark, anerkjente Freud Reich som terapeut, men var kritisk til hans politikk. Reich måtte dra til Malmø i jan. 34, og fortsatte undervisningen av svenske og danske terapeuter derfra. I mai 1934 utgikk oppholdstillatelsen, Han dro tilbake til Danmark, bodde illegalt og under falskt navn. Den 1. august 1934 mottok han et brev om at hans navn ikke var på listen over tyske psykoanalytikere som skulle til den internasjonale psykoanalytiske kongress i Lucern. Han fikk beskjed om at hans navn ville stå på den skandinaviske deltagerlisten. Den 25. august da han kom til kongressen fikk han vite at han på et hemmelige møte året i forveien var ekskludert fra den tyske psykoanalytiske foreningen og at dette automatisk førte til at han ble strøket fra den internasjonale. Flere medlemmer fra Berlinergruppen som hovedsakelig var ledet av Reich presenterte sine papirer på kongressen, flere baserte seg på Reichs sine teorier uten at hans navn ble nevnt. Paul Federn, Ernst Jones og Wittington baktalte Reich på kongressen. De sa han forførte kvinnelige pasienter, og at han var psykopat. Reich fikk holde sitt foredrag som planlagt men ble betraktet kun som gjest. Dette var den 31. august 1934 og det siste han hadde med den psykoanalytiske foreningen å gjøre. Som vi vet var Schjelderup, Ola Raknes og Nic. Hoel på kongressen og inviterte Reich til Oslo. Da Reich i 1934 ble ekskludert fra den Internasjonale Psykoanalytiske forening, protesterte den norske foreningen mot dette og meldte seg ut av den internasjonale.
Før Reich kom til Norge hadde han ved behandling av en mannlig pasient i København brutt to psykoanalytiske tabuer. Pasienten hadde vært avkledd og han hadde berørt pasienten. Men det var først etter at han kom til Norge at han egentlig utviklet den Karakteranalytiske Vegetoterapi. Gjennom erfaringer fra karakteranalysen der han etterhvert stadig ble mer klar over hvorledes muskulære spenninger hos mange pasienter fungerte som avverge mot emosjonell utløsning, konkluderte han med at det for en del pasienters vedkommende ville være hensiktsmessig med muskulær palpasjon. Han skilte palpasjonen klart fra massasje. Fra å kommentere på kroppslige spenninger, begynte han en intensiv berøring av muskelpanser. Eksempelvis presset han hardt med tomlene eller håndflaten mot muskelsegmenter i kjeve, nakke, bryst og rygg. Trykket var affektivt nøytralt, mer av medisinsk karakter, og han var nølende til behagelig eller støttende berøring. Hensikten var å løse opp muskulær og karaktermessig rigiditet, og ved det frigjøre følelser og energistrømning. Ved dette kunne pasienten raskere og bedre komme i kontakt med angst, fortrengte minner og lystfølelse i en prosess mot å oppnå orgastisk potens. Fra 1937 begynte Reich å vektlegge pustens betydning, og det var fra nå av han kalte sin terapiform for karakteranalytisk vegetoterapi. Pusten, åndedrettet er det enste organ som er styrt av det vegetative (autonome) nervesystemet som vi samtidig har viljesmessig kontroll over, slik at vi med viljen, gjennom åndedrettet kan påvirke både spenningsforholdet i den tverrstripete og glatte muskulaturen, og kroppsholdningen. Han sa at karakteranalyse er en analyse av motstand, det vil si karakteren, mens vegetoterapi er karakteranalyse på kroppen.
Standardmåten å starte behandlingen på var at pasienten lå på ryggen, helt eller delvis avkledd med knærne opp slik at det ble en vinkel mellom lår og legger på 45 grader. Ut fra dette begynte han å påpeke pusten. Han instruerte i forsering av pust, påpekte holding og blokkering av pusten, og han berørte muskelblokkeringer for å gi full respirasjon. Han så det som viktig å starte berøringen fra toppen av, først ansiktet. Han fikk den erfaring at ved frigjøring av muskulære spenninger skapes det økt energi gjennomstrømning. Dette legger grunnlaget for de infantile situasjoner og den aktuelle situasjonen der fortrengningen fant sted. Verbalt innholdsmessig vektla han å ta utgangspunkt i nåværende problemer, aktuelle følelser til han, og utfra det barndomsopplevelser. Til sammen mente Reich at dette gir en bedre innsikt enn en kan få i psykoanalytisk behandling. Han understreket at arbeidet på det verbale plan alltid måtte gå hånd i hånd med arbeidet med de muskulære spenninger. Men mengden av arbeidet på det ene eller andre området kan variere fra en pasient til en annen. Men felles for alle pasienter er at arbeidet med muskelpanseret blir mer omfattende og viktigere mot slutten av behandlingen. Behandlingen hos Reich kunne være 5 ganger pr. uke, men det optimale var 2 til 3 ganger pr. uke. Ved noen anledninger i slutten av 1938 og i 1939, kaller Reich den nye terapiformen for Vegetoterapi, men det kan ha vært en forkortelse for den presise betegnelsen Karakteranalytisk Vegetoterapi.
Den teoretiske forståelse av den Karakteranalytiske vegetoterapi var lagt i 1934 gjennom begrepet funksjonell identitet. Ved dette mente Reich at psyke og soma fungerer i et samspill og påvirker hverandre gjensidig. Psyke og soma er en enhet , en helhet, som på hver sin måte uttrykker det samme fenomen. Reich uttrykte dette slik "Man hadde en del tid vært klar over at muskelkramper ikke bare var en følge av , et uttrykk for, eller et ledsagende fenomen til fortrengningsmekanismen. Til slutt satt jeg uunngåelig igjen med inntrykket av at den fysiske stivhet er den vesentligste del av fortrengningsmekanismen."
Som en følge av den plass orgastisk potens og seksualitet hadde i Reichs forståelse av psykisk sunnhet, startet han en rekke eksperimenter knyttet til disse spørsmål. Han gjorde en rekke undersøkelser vedrørende ulike elektroniske stimuleringer og subjektive opplevelser, og han fant gjennom disse en bekreftelse på sin antakelse om den funksjonelle identitet.
I Osloperioden videreførte Reich også den problemstillingen han hadde vært opptatt av siden studiedagene; "hva er liv?" Han startet sin bion forskning. Ved å varme opp papir , ville dette degenerere til pulserende vesikkeler, hauger av primitive celler, eller overgangsformer mellom liv og død. Disse cellene kalte han bioner. I bionene kunne han registrere pulseringer. Han hevdet videre at hvis en lot gress integrere i vann uten sterile forhold så ville det utvikle seg protosoner. Protosoner er liv og ikke bare en overgangsform. På selve frigjøringsdagen den 17. mai 1936 skriver han i et dagboknotat: "Du levende all verden. Forstadiene til liv er oppdaget." Etterhvert som dette ble kjent gikk det ikke svært lenge til at han ble oppfattet som gal og det utviklet seg rykter og en pressekampanje mot han som varte i 1937 og 1938. Ved siden av forskningen omkring bioner begynte han forskning omkring kreft, og 30. sept. 1937 skriver han i et dagboknotat: "Jeg har funnet basillen som forårsaker kreft." I forbindelse med denne forskningen ble han i kraftig kritisert av den ledende kreftforsker i Norge den gang, Leif Kreyberg.
I Dagbladet 28. okt. 1937 er det et oppslag myntet på Reich om at det er satt i gang en kampanje mot svindlere som praktiserer psykoanalyse. Kampanjen legger opp til en forbindelse mellom vegetoterapi og problemet kvakksalvere. Den 5. nov. 1937 startet fem leger en kampanje mot Reich i den psykiatriske foreningen, og på et massemøte den15. nov. får han høre at han snart vil bli deportert fra Norge fordi det går rykter om at han har ligget med sine kvinnelige pasienter. I det akademiske kollegium 22. desember, går Mohr inn for å nekte Reich fortsatt oppholdstillatelse. Dekanus for medisin, Schreiner går imot dette. Den 23. januar 1938 er det et massemøte i Studentersamfundet med voldsomme diskusjoner omkring psykoanalyse,. Schjelderup og Nic Hoel forsvarer karakteranalysen. Dagbladet sier at møtet ble til et stort propagandamøte for Reichbevegelsen. Schjelderup distanserte seg fra denne, og Dagbladet spør om professoren er blitt redd for å delta. Den 25. januar vinner Reichtilhengerne en stor seier i studentsamfunnet men Schjelderup og Nic. Hoel er fremdeles tilbakeholdne. De klynger seg til begrepet psykoanalyse. Den 21. april 1938 skriver Tjøtta i Aftenposten om de ulike bionkulturene til Reich og han konkluderer med at disse kun er vanlige stafylokokokker. Overskriften i Tidens tegn samme dag om Reich var :"Geni, dilettant eller psykopat?" og en gjengivelse av Tjøtta og Kreybergs konklusjoner. Den 22. april 1938 skriver fascisten Laban i Tidens tegn at det anbefales at Reich blir sendt i konsentrasjonsleir. Havrevold skriver en artikkel om møte mellom Reich og Kreyberg og på grunnlag av denne artikkelen lager professor Schreiner en rapport til sosialdepartementet der han anklager Reich for uetiske eksperimenter med dyr. Fritt folk skriver 23.april at Reich er en elendig pornograf, og at han ble drevet ut av Tyskland og at han er en skandale for norsk forskning. Tidens tegn skriver den 26. april at Schjelderup prøver å distansere seg fra Reichs teori om seksualøkonomi, og Reichs orgasmeteori. Den 27. april stiller Scharffenberg i Arbeiderbladet spørsmålet: "Er dr. Reich en ærlig forsker? Det Reich har "oppdaget" er velkjent og det er ikke en gang nødvendig å bruke mikroskop for å se det. Vi vet alle at det eksisterer." Dagbladet og Arbeiderbladet skriver samme dag at det foregår en underskriftskampanje for å understøtte at Reich får fortsatt oppholdstillatelse i Norge. Dagbladet skriver videre at Nic. Hoel støtter Reich og at Scharffenberg tviler på Reichs status som lege. Den 30. april skriver Sigurd Hoel i en avis at han har bevis for at fascistiske aviser får sine argumenter mot Reich fra Scharffenberg. Den 10. mai 1938 var det et innbrudd i "Arbeiderfoto", og over 100 av Reichs mikrofotografier ble stjålet. Den 13, mai ber Scharffenberg om en juridisk undersøkelse av Reichs finansielle forhold . Avisene slår dette opp over flere sider. Scharffenberg beskylder Reich for å motta 100 kroner pr. time fra en engelsk kvinne. Kvinnen som er aktuell korrigerer dette og Reich engasjerer advokat Annæus Schødt, bl.a. i arbeidet med å få immigrasjonspapirer til USA.
I mars 1939 utvikler han orgonteorien og den 28. mars kommer han til en modig og farlig konklusjon. "Orgoner er en type energi som er motsatt av elektrisitet. Det er en spesifikk form for biologisk energi."
Reichs personlige liv i Oslo.
Umiddelbart etter ankomsten til Oslo utviklet det seg til motsetninger mellom Reich og Otto Fenichel. Fenichel hadde kommet til Oslo tidligere. I brev til Lotte Libeck skriver Reich den 10. nov. 1934 at situasjonen i forhold til Otto Fenichel var vanskelig. "Vennskapet, og hans manglende evne til å forstå orgasmeteorien, kombinert med en ubevisst fiendtlighet er et kompliserende problem for meg." Det var en motsetning mellom dem også ved at Reich mente at den psykoanalytiske bevegelse måtte ta politiske standpunkt, et venstrepolitisk standpunkt, mens Fenichel mente at dette ville være unødvendig provoserende for den konservative leiren av psykoanalytikere. Dette var synspunkter som kom opp på et møte hjemme hos Reich 14. desember 1935 hvor også Ola Raknes og Nic. Hoel var tilstede. Ytterligere motsetninger mellom dem ble det ved at det var flere studenter på Reich sine seminarer utenfor den psykoanalytiske forening, enn studenter som gikk i den psykoanalytiske forening for å høre på Fenichel. Videre foretrakk stadig flere å gå i terapi hos Reich enn hos Fenichel. for eksempel avbrøt Nic. Hoel sin analyse hos Fenichel etter 1 år og begynte hos Reich. Hun følte at Fenichel var rasende. Flere andre kjente personer i Oslo begynte også hos Reich på denne tiden, bl.a. skuespilleren Gerda Ring, billedkunstneren Rolf Stenersen, forfatterne Arnulf Øverland og Sigurd Hoel, og sentrale terapeuter som Ola Raknes, og Harald Schjelderup. Raknes fremholdt at Fenichel på denne tiden mente at Reich var psykotisk selv om han aldri sa dette rett ut. Fenichel forlot Oslo, og reiste til Praha i slutten av 1935. Senere slo Fenichels elever seg sammen med Kreyberg og Scharffenberg i sin hets mot Reich.
Reich utviklet etter hvert et motsetningsforhold også til Nic.Hoel. Den 2. juli 1936 skrev han et ganske krast brev til henne der han begynner med: "Kjære Nic, siden vi begge verdsetter klarhet og åpenhet så høyt, vil jeg være åpen i mine kommentarer vedrørende din artikkel "Psykoanalyse og arbeiderbevegelsen". Jeg er fullstendig uenig med deg både personlig og i bevegelsens politikk og videre, jeg ser at den retningen du har tatt er ekstremt farlig, og den vil skape fremtidige vanskeligheter. Det er derfor viktig akkurat nå å få et helt klart syn på saken slik den står nå." Han kommer så med flere innvendinger i ganske krasse ordelag. I et dagboknotat 13. desember samme år skriver han at, Nic ikke kan håndtere Elsas nevrose "fordi hun selv ønsker å være min kone i stedet for Elsa." Den 26. juni 1938 skriver han i dagboknotat at den fascistiske mentaliteten lurer seg inn i psykiatrisk stupiditet, akkurat som den gjør i kujoner av personer som Schjelderup, og sniker seg inn den formelle korrekthet i Nic Hoels avhengighet av autoriteter og Sigurds dype skepsis. Schjelderup satset i begynnelsen hardt på forholdet til Wilhelm Reich og var til og med villig til å satse sitt internasjonale medlemskap i den psykoanalytiske foreningen for å få Reich til Norge. Reich satte også stor pris på Schjelderup, i alle fall som karakteranalytisk vegetoterapeut. Den 6. mars 1935 skriver Reich til Elsa Lindenberg at Schjelderup ga en fremragende rapport om den Karakteranalytiske terapi. "Det er første gang jeg i de 12 årene jeg har slåss alene om min teknikk at en annen person har rapportert et kasus på en måte som jeg finner virkelig anerkjenner mitt arbeid, mine kamper og mitt strev." Den 26. april 1938 er det en av Schjelderup studenter som medgir at Schjelderup aldri nevner Reichs ideer i forelesningene på Universitetet. Og Tidens Tegn skriver at Schjelderup prøver å distansere seg fra Reichs naivitet og hans orgasmeteori. Det siste vi vet om Reichs forhold til Schjelderup er gjennom et brev han skrev til Schjelderup etter at han var kommet til New York. Han skriver: "Jeg må be deg om å ikke kalle din teknikk for karakteranalyse i fremtiden. Du har sannsynligvis aldri akseptert de grunnleggende prinsipper i min metode. Heller ikke da du studerte med meg. Dessuten har den Karakteranalytiske teknikk blitt absorbert fullstendig i den vegetoterapeutiske teknikk, og som et resultat av denne en progresjon inn i det biologiske og fysiologiske grunnlaget for psykologiske feilfunksjoner. Den har begynt å eksistere som en uavhengig teknikk. Gapene og svakheten ved den rene karakteranalyse som bare er en psykologiske behandlingsmetode, nødvendiggjorde videre utvikling av teknikken. Å skille karakteranalyse fra vegetoterapi som jeg har hørt bli forsøkt, er teoretisk og praktisk umulig, fordi vegetoterapi ikke er noe annet enn karakteranalyse i den biofysiologiske sektor, og karakteranalyse er vegetoterapi på det psykologiske plan. Dette er helt klart fra mine nylige innsikter i enheten mellom kropp og sjel. Mekanisk oppdeling av to praksiser vil ifølge dette ganske forvirre studenter fordi det ikke er basert på et teoretisk fundament." Så langt vi kan se er Ola Raknes den eneste i Norge som fullt ut fulgte Reich i hans metodiske og teoretiske utvikling, og Raknes har trolig hatt en betydelig deltakelse i utviklingen av disse.
Osloperioden for Reich var i betydelig grad preget av hans forhold til Elsa Lindenberg. Årene frem til 1937 var gode år i forholdet til Elsa. Elsa arbeidet som koreograf i Rød Revy, og Reich var tilstede og bisto i innstuderingen av prøyssisk gåsegang. Reich var varm og nær de unge arbeiderne. Reich ble skilt fra sin kone Anni i 1934, men han hadde betraktet Elsa som sin kone fra 1933. Reich var nølende til giftermål. Han var usikkert på om det ville holde. I de tidligste årene ønsket han å gifte seg med Elsa, hun ble gravid i 1935, og gledet seg til å få barn sammen med Reich. Hun ønsket seg også ekteskap. Han var i begynnelsen glødende. Han kjøpte barneklær og utstyr til barnet. Så begynte han å tvile, han var usikker på om hans arbeid var sikkert nok, og han følte i det hele tatt omstendighetene som så utilfredsstillende for et barn at han insisterte på at Elsa skulle ta abort, hvilket hun gikk med på i stor sorg. Hun aborterte illegalt i Berlin. Reich har nok hatt et ambivalent forhold til Elsa også før hun ble gravid. Han skriver til sin tidligere kone, Anni i november 1934 at Elsa er som en viktig venn. "Hun forstår meg uten å skryte av meg, og på den annen side så er hun skarpt kritisk, men på en strukturert måte. Men hun lider dessverre av en alvorlig nevrose og jeg er redd for at vi ikke vil være i stand til å fortsette sammen hvis hun ikke blir kurert." Første nyttårsdag
!935 var en stor glede, enda en gang mye glede sammen med Elsa, en vidunderlig natt.
Reich sier ikke noen steder i brev eller dagboksnotater at Elsa er gravid, men han skriver den 20. januar at nå drar Elsa til Berlin. "Og jeg går en forferdelig ensomhet i møte. Med det offer som det blir. Nei, det er altfor vanskelig å være sammen med meg. Jeg er veldig sint for at hun forlater meg, jeg krevde så mye. Den 3. februar 1935 skriver han: " nå må du skynde deg å bli bra, du må komme tilbake hit fortest mulig. Så min lille, jente, rett opp hodet, og alt vil bli bra. Jeg kysser begge dine små søte bryster som for tiden fremdeles er mine." Den 5. februar skriver han : "Jeg skammer meg over å si det ,men jeg sier det likevel, jeg slåss mot en følelse av å være sint på deg Jeg vet hvor dumt det er, men du vet hvor ofte min mor forlot meg da jeg var liten, veldig liten. Og ting som det etterlater seg sine spor. I det siste har jeg klart å holde det unna. Helt siden jeg klart har forstått problemet, har jeg vært i stand til kontrollere meg selv. Jeg har genuine grunner for ikke å vente, og å være alene i for lange perioder av gangen. Jeg kan simpelthen ikke det. Dette betyr ikke at jeg ønsker at du skal komme tilbake så fort som mulig, og i hvilke som helst omstendigheter. Jeg ønsker bare å si deg at det er en del av min helse at jeg har denne usikkerheten. Jeg ønsker bare å vite hvor lenge jeg må vente og innstille meg på dette. Jeg ønsker enkel og klar kjærlighet , kanskje du kan hjelpe meg. Jeg vil blir mitt gamle jeg igjen. Og drøm ikke at det bare er fordi du ble syk at du har funnet problemer ved min kjærlighet. Før det var du fullt i stand til å akseptere det. Husk også at jeg gjorde noen dumme ting ut av frykt, og at vårt forhold kunne bli ødelagt. " Dette skriver Reich altså når han vet at han mer eller mindre har presset Elsa til en abort som hun sørger svært over. Første mars 1935 skriver Reich at "nå har vi dette lille huset som jeg leier fra en av mine pasienter" Så kommer han med en beskrivelse av huset. Han forteller videre at han betaler 250 kr. måneden for huset. Han håper på å kjøpe det, og da kan han betale 150 kr. i måneden. Han avslutter brevet med å si at det fremdeles er lyst kl. 6 om kvelden. Omgivelsene er fantastiske. Jeg håper Elsa vil bringe meg sitt kjære ansikt. Det hun hadde fra tidligere. Hun må, og hvis ikke, så vil jeg trekke meg vekk fra henne. "Pakk sammen tingene dine som om du gjør deg klar til en fin tur, gå på toget og kom. Vær tapper. Jeg er nysgjerrig på å se om du er i stand til å gjøre dette. Med de søteste kyss. Wilhelm." I brev til Elsa av 6. mars skriver han: " Jeg ser frem til å ha deg her så veldig mye med et vidåpent hjerte, som vinden som blåser over fjellene og får telefontrådene til å synge. Som å fly alene i det veldige rommet, verden er så stor, og deler av den er vår kjærlighet, og deler av den er min kjærlighet til deg. Jeg omfavner deg. W." Den 8. mars i dagboksnotater. "I morgen kommer Elsa. For en stor tosk jeg var. Jeg ønsket å ha barn med denne kvinnen. Det ville gått. Men Elschen er min kvinne, og til en viss utstrekning var det rettferdig at hun ble forbannet på meg." Den 6. okt. vil Elsa forlate han, skriver han, "fordi hun elsker meg, og hun klarer ikke å håndtere dette." Den 11. nov.- 1936 skriver han: " Hva er i veien med meg, Anni, barna mine og nå Elsa, de forsvinner fra meg. Det må være en eller annen svakhet ved meg, men jeg kan ikke se hvilken. Sant nok er Elsas reaksjoner svært nevrotiske . Det hindrer meg i arbeidet. Hun er sjalu på mine samarbeidspartnere, og enda kunne jeg ha gjort det bedre." I et brev 11.11. 36 som er ganske krast i forhold til Elsa, skriver han bl.a. at Elsa kunne ha fungert bra, men det er en patologisk mekanisme som har gjort at hennes interesse for andre ikke er genuin. "Du har en oppgave å gjøre som må tas alvorlig, og etter min mening så vil alt det andre følge av seg selv. Dette vet du trolig best ut fra dine egen analyse". Han sier videre, "Elsa jeg må forsikre deg at jeg og dine såkalte fiender også var vitne til dine ærlige forsøk på å organisere ting annerledes, men din form for å uttrykke dette på, intenst og med å avbryte andre, gjorde det umulig å møte deg med forståelse. I tillegg har jeg følelsen av at bare å vise deg forståelse og tålmodighet, bringer med seg risikoen for at du ikke ærlig og dypt nede, totalt vil forstå og finne ut av problemene. Jeg har en følelse av at dine interesser og dine anstrengelser ikke var genuine, og at det var et lager av utrolig rigiditet i måten du klynget deg til det umulige." Den 22. juli 1937 har han hatt ferie, og han er kommet tilbake fra denne. Han føler seg bra, Han har hatt 5 lykkelige dager med Elsa, endelig. Den 6. november får han greie på at Elsa har vært utro med en pianist, Ragnerud som arbeider på Nationalteateret. Dette er en affære som har pågått over lengre tid. Elsa har fjernet seg fra Wilhelm seksuelt. Slik som hun også har gjort noen ganger tidligere. Den 9. mars1938 er Elsa svært kjærlig i alle fall prøver hun å være det. Den 4. april skriver han til henne. "Jeg ha leid et rom til deg, hvorfor kan ikke du ta dette rommet. Jeg kan flytte møbler over til deg på mandag. Vær så snill å gi meg tilbake nøklene til Drammensveien, og vær så snill å ikke gjør noen forsøk på å snakke meg. Jeg kan ikke gjøre mer og jeg må gjøre meg selv i stand til å ha ro i dette vanskelige arbeidet som jeg utfører nå. Jeg kan ikke gi deg annet enn et rom, slik situasjonen er nå. Vi vil sende deg tilstrekkelig mengder studenter slik at du kan tjene til livets opphold. Og du har jo allerede en god start." Den 3. desember 1938, skriver han i dagboksnotater: "Min kjærlighet for Elsa er ubegrenset, denne proletariske ariske jenten. Hun har skjønnhet, og det er en sjelden kvalitet. Jeg ønsket å ha barn, to barn med henne, men hun er for svak, ruinert av sine plager. Først sviktet hun meg midt i mine hardeste kamper, og nå prøver hun å bevise at hun er min like. Hun er ute av stand til å se realiteten i min situasjon. Min konflikt er å være human, og fremdeles utøve den nødvendige autoritet. Og slik mister jeg noe som jeg elsket så inderlig, noe jeg var stolt av. Hun ønsker å være her nå. Jeg må reise til Amerika uten henne." Den 18. april 1939 skriver han til henne: "Jeg respekterer deg fullt ut Elsa, dine ønsker har inntil nylig vært som mine, at vi ikke skulle se hverandre. Men nå reiser jeg snart fra Oslo, og det er noen viktige ting jeg ønsker å diskutere med meg. Den 21. april skriver han: " Elsa har kommet tilbake til Drammensveien, hvis jeg skal gi etter for denne kvinnen denne gangen, så må hun svette blod. Jeg har lidd nok." Den 4. august 1939: " I natt var Elsa sammen med meg. Vi visste begge at separasjon er både nødvendig og tragisk. Det er en del av meg som forsto dette bedre enn noen annen. Hennes moral er slik som et vakkert vilt dyr som handler i overensstemmelse med sin natur. Jeg imidlertid er blitt utpekt til professor i medisinsk psykologi ved New School for Sosical Research. Reich reiste fra Oslo med "Stavangerfjord" den 19. August 1939. Fra skipet skriver han til Elsa: "Jeg er veldig lei meg, for noe som jeg så dypt har ønsket å holde meg til, har vridd seg vekk fra meg. Jeg håper av hele mitt hjerte at du fremdeles finnet et hjørne for meg i ditt hjerte. Det hjørnet som var åpnet opp på helligdager men så stengt i hverdagslivet. Så logisk. Elsa, jeg elsket deg svært svært høyt. Svært høyt virkelig virkelig. Farvel Wilhelm!"
Reich fortsatte sitt virke som terapeut og forsker i USA fram til sin død 3. November 1957. Han etterlater seg en betydelig mengde skriftlig materiale som han mener har så revolusjonerende vitenskapelig innhold at han i sitt testamente nedla forbud mot innsyn i det til 50 år etter sin død.
Av Rolf Løvvang
